Betydelige forenklinger i reglene om bærekraftsrapportering

Norsk bærekraftsregulering er i rask endring på flere fronter samtidig. Regjeringen foreslår nå å redusere antallet norske virksomheter som omfattes av CSRD med nær 90 prosent gjennom gjennomføringen av EUs Omnibus I-direktiv. Samtidig er det varslet en bred gjennomgang av flere rapporterings- og dokumentasjonskrav for næringslivet, inkludert åpenhetsloven.

Utviklingen peker i retning av et mer målrettet regelverk, hvor de mest omfattende rapporterings- og dokumentasjonskravene i større grad forbeholdes de største virksomhetene. Samtidig viser fersk håndhevingspraksis at myndighetene forventer etterlevelse av de reglene som gjelder, og at manglende oppfølging kan få økonomiske konsekvenser.

Langt færre omfattes av CSRD

Finansdepartementet har lagt frem Prop. 106 L (2025–2026) med forslag om å gjennomføre EUs Omnibus I-direktiv i norsk rett. Kjernen i forslaget er at rapporteringsplikten etter regnskapsloven (CSRD) heretter bare skal gjelde foretak som både har mer enn 1 000 ansatte og salgsinntekter over 5 milliarder kroner.

Finansdepartementet anslår at antallet norske foretak med rapporteringsplikt reduseres fra om lag 1 200 til mellom 120 - 160. Foretak som etter gjeldende regler ville blitt rapporteringspliktige allerede for regnskapsåret 2026, men som faller utenfor de nye tersklene, forventes å bli fritatt gjennom en egen forskrift. De nye reglene trer ellers i kraft for regnskapsår som starter 1. januar 2027

Omnibus I Omnibus er EUs forenklingspakke for bærekraftsregulering. Målet er å redusere administrative kostnader, styrke europeisk konkurranseevne og konsentrere de mest omfattende rapporteringskravene til de største virksomhetene.

Konsernunntakene utvides slik at flere datterselskaper – inkludert enkelte børsnoterte datterselskaper – kan unntas fra selvstendig rapporteringsplikt dersom de omfattes av bærekraftsrapporteringen til et overordnet morselskap. Forslaget inneholder også et særskilt unntak for enkelte finansielle holdingselskaper med uavhengige datterselskaper. Videre heves terskelverdiene for tredjelandskonsern, noe som vil redusere antallet ikke-europeiske konsern som omfattes av rapporteringsreglene gjennom virksomhet i EØS.

Lovforslaget innebærer imidlertid mer enn bare en innsnevring av hvem som omfattes av rapporteringsplikten.

Små og mellomstore bedrifter beskyttes mot informasjonskrav i verdikjeden

Foretak med færre enn 1 000 ansatte får rett til å nekte å gi mer bærekraftsinformasjon til sine store kunder eller oppdragsgivere enn det som følger av den frivillige VSME-standarden for SMB. Formålet er å forhindre at rapporteringsplikten i realiteten bare flyttes nedover i leverandørkjeden gjennom omfattende spørreskjemaer. Det rapporteringspliktige foretaket plikter å informere leverandøren om hvilke deler av forespørselen som går utover VSME-standarden, og at leverandøren har rett til å avvise disse.

Merk at denne skjermingen kun gjelder informasjonsinnhenting knyttet til bærekraftsrapporteringsplikten etter regnskapsloven. Den gjelder ikke for informasjonskrav etter åpenhetsloven, kontraktskrav eller finansieringskrav.

VSME VSME er en frivillig standard for bærekraftsrapportering utviklet for foretak som ikke er rapporteringspliktige etter CSRD. Standarden består av en grunnmodul og en utvidet modul for rapportering av bærekraftsinformasjon.

Forenklingsbølgen stopper ikke med CSRD

Omnibus I er ikke et isolert initiativ. I juni 2026 varslet regjeringen en bred norsk "omnibusprosess" inspirert av EU, med sikte på å redusere administrative byrder for særlig små og mellomstore virksomheter. Regjeringen har uttrykkelig fremhevet åpenhetsloven som ett av regelverkene som skal vurderes. Ambisjonen er ikke å fjerne krav knyttet til ansvarlig næringsliv, menneskerettigheter eller arbeidsforhold, men å vurdere om dagens plikter er hensiktsmessig avgrenset og om de treffer riktig type virksomheter.

En samlet oversikt over aktuelle forenklingstiltak skal legges frem innen utgangen av 2026, med sikte på lovendringer i 2027. Hvordan en eventuell revisjon av åpenhetsloven vil se ut er foreløpig usikkert, men flere aktører har allerede tatt til orde for omfattende endringer. Revisorforeningen har blant annet foreslått å heve tersklene i åpenhetsloven til nivået for "store foretak" etter regnskapsloven og å fjerne den lovpålagte plikten til årlig redegjørelse. Dersom slike forslag skulle få gjennomslag, vil antallet virksomheter som omfattes av loven reduseres betydelig. Effekten anslås til at antallet pliktige foretak reduseres fra over 11 000 til om lag 1 800.

Åpenhetsloven håndheves, men sanksjonsnivået er lavt

Samtidig som det pågår en politisk diskusjon om forenklinger, viser Forbrukertilsynet at eksisterende regler håndheves aktivt. Et norsk bemanningsforetak ble i januar 2026 ilagt et overtredelsesgebyr på kr 150 000 for å ha unnlatt å offentliggjøre redegjørelse for aktsomhetsvurderinger tre år på rad. Forbrukertilsynet legger til grunn at redegjørelsesplikten er «objektiv og absolutt», at uvitenhet om regelverket ikke fritar for ansvar, og at minst tre overtredelser er tilstrekkelig til å oppfylle lovens vilkår om «gjentatte overtredelser». Tilsynet tydeliggjør også regelen om forsinket overgang. Det er ikke tilstrekkelig at et foretak ett år faller under terskelverdiene. Virksomheten må være under minst to av tre terskelverdier i to påfølgende år før pliktene etter åpenhetsloven faller bort.

Samtidig er det verdt å merke seg at gebyret ble satt relativt lavt, i lys av at loven åpner for gebyrer på opptil 4 prosent av omsetningen eller NOK 25 millioner. Forbrukertilsynet valgte å ilegge et gebyr på NOK 150 000, tilsvarende om lag 0,3 prosent av virksomhetens omsetning. Vedtaket kan derfor leses som et signal om at tilsynet ønsker å tydeliggjøre forventningene til virksomhetene uten å legge seg på et høyt sanksjonsnivå.

Hva bør din virksomhet gjøre nå?

Det er særlig fire spørsmål som bør avklares nå:

Er virksomheten fortsatt omfattet av CSRD? Oppfyller foretaket begge vilkårene – over 1 000 ansatte og over 5 mrd. kr i salgsinntekter? Åpner konsernstrukturen for at dere kan rapportere under morselskapet?
Er dere leverandør til et rapporteringspliktig foretak? De nye skjermingsreglene kan gi rett til å begrense informasjonsdelingen til VSME-standardens rammer, men det er viktig å kjenne både innholdet i og grensene for denne retten.
Er dere omfattet av åpenhetsloven? Fristen for å offentliggjøre redegjørelse for 2025 er 30. juni 2026. Sjekk om foretaket oppfyller to av tre terskler – og husk regelen om forsinket overgang.
Er virksomheten forberedt på forespørsler om bærekraftsinformasjon fra banker, investorer, kunder eller offentlige oppdragsgivere? Selv om rapporteringsplikten reduseres, vil behovet for dokumentasjon og informasjonsdeling i mange tilfeller bestå.

Vår vurdering

De siste månedene har det blitt tydelig at både EU og norske myndigheter ønsker å redusere de administrative byrdene knyttet til bærekraftsrapportering. Omnibus I innebærer en betydelig innsnevring av CSRD-regelverket, og regjeringens varslede omnibusprosess kan på sikt føre til justeringer også i andre deler av bærekraftsregelverket, herunder åpenhetsloven.

Samtidig viser den ovennevnte saken fra Forbrukertilsynet at myndighetene forventer at virksomhetene etterlever de reglene som gjelder i dag. Selv om det pågår diskusjoner om fremtidige forenklinger, er det ingen grunn til å avvente etterlevelse i påvente av eventuelle lovendringer.

Selv om lovgiver nå beveger seg i retning av færre og mer målrettede rapporteringskrav, er det lite som tyder på at markedets forventninger til bærekraftsinformasjon vil bli tilsvarende redusert. Banker, investorer, kunder og offentlige oppdragsgivere vil fortsatt etterspørre informasjon om hvordan virksomheter håndterer risiko knyttet til menneskerettigheter, arbeidsforhold og virksomhetsstyring.

Etter vår vurdering vil spørsmålet for mange virksomheter fremover ikke være om de skal arbeide med aktsomhetsvurderinger og bærekraftsrelaterte risikoer, men hvordan dette arbeidet skal dokumenteres og kommuniseres. Virksomheter bør derfor prioritere å etablere robuste og forholdsmessige systemer for etterlevelse, fremfor å basere seg på at fremtidige regelendringer vil redusere behovet for slikt arbeid.